Via en nå glemt internettavvei snubla jeg over denne sida i går.
The National Novel Writing Month, eller NaNoWriMo, er et prosjekt som foregår hver november, og går ut på at deltakere fra hele verden setter seg ned og skriver en roman på 50 000 ord. På en måned.
50 000 ord vil omtrent tilsvare en 175 siders bok. Med én måned til rådighet vil det si 1667 ord om dagen. Hver dag.
De siste månedene har jeg hatt … idéer. De surrer rundt i hodet og dukker opp i drømmer og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem. Det har skjedd innimellom tidligere, men det har aldri blitt til at jeg har gjort noe med dem. Diffuse karakterer og scener og forskjellige måter å organisere samfunn på som ikke helt henger sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem.
Hele poenget med NaNoWriMo er at istedenfor å ha idéene svirrende i hodet, så setter du deg bare ned en avtalt dag og jobber intenst i en måned for å kverne ut mest mulig, fort og gæli. Ved å fokusere utelukkende på ordtelling og en knugende deadline, slipper en å tenke på at det en skriver sannsynligvis er ganske dårlig. Og etterpå kan en skryte av at en faktisk har skrevet en roman.
I tillegg sitter det mange tusen mennesker over hele verden og jobber mot akkurat det samme målet. Og de har et diskusjonsforum! Selvfølgelig. Hvor en kan diskutere navngivning og karakterutvikling og antikke våpen og alternative tallsystemer og hvordan slippe unna med det perfekte mord. Og sleipe metoder for å øke ordmengden. Så en ikke er alene i galskapen.
Derfor kommer jeg til å bruke november på å skrive en roman. Det kommer sikkert til å gå helt fint og ikke være stressende i det hele tatt. Du ser jo selv på denne bloggen hvor flink jeg er til å skrive regelmessig.
Nei, dere får ikke lov til å lese den. Men dere kan være med viss dere vil.
Jeg var med i 2004. Det ble ikke så mye mer enn 10000 ord, såvidt jeg husker; og et forferdelig rot av tekstfragmenter — ufullendte småhistorier som aldri kom noen vei, en masse kommentarer til meg selv og om teksten, tom jabbing for å pøse på med ord, veldig flate karakterer, og null plot. Men det var utrolig morro å faktisk skrive såpass uhemmet
(hadde jeg bare hatt færre studiepoeng dette semesteret…)
Det er akkurat dette jeg forventer meg
Jeg kan egentlig ikke huske å ha skrevet noen historier i det hele tatt som ikke har vært skolearbeid. Hvem vet, kanskje jeg får ånden over meg?
Sannsynligvis ikke.
Jeg har begynt å finne på navn. Det er gøy
Jeg er faktisk veldig fristet til å bli med,
særlig fristet fordi jeg virkelig ikke har tid til det.
sukk.
Men jeg vilvil lese. nemlig.
De som fant det på var kanskje ikke så lure med valg av måned, det er farlig nærme jul og eksamen og sånne skumle ting.
Jeg er sikker på at det blir gøy, enten jeg har tid eller ikke. Jeg forventer meg et usammenhengende makkverk uansett, og så kan jeg skryte av boka mi etterpå.
Så vi får se på det med lesinga.