Jeg skriver

Så ja. Jeg kom da igang til slutt. Oppgaven jeg leverte inn på tirsdag spiste hjernen min, som oppgaver gjerne gjør, så det er ikke imponerende mengder vi snakker om ennå. Men jeg har scener og karakterer som bare dukker opp av seg selv og finner seg til rette på egenhånd. Det er litt rart å være med på lasset når de bare “neida, dette er sønnen min skjønner du vel, og nå drikker vi te”. Merkelige folk.

Med rare navn. Jeg lagde en navneliste for en del uker siden. Den er ikke uuttømmelig, men jeg tror det holder til … boka, eller hva det nå er. Kan man kalle en person Jej? Det virket som en god idé for noen uker siden. Kanskje en bikarakter som alle syns er rar uansett…

Alle karakterene mine er rare. Og ikke et sverd i sikte. Hjelp, hva skjer

hups

Jeg innså plutselig for noen timer siden at jeg skal begynne å skrive en bok ved midnatt. Problemet er jo bare at jeg helst skulle sove på det tidspunktet. Og også at det lille forarbeidet og utpønskingen jeg har gjort bare finnes i mitt eget hodet. Jeg tenker det blir ganske trangt der når jeg begynner å skrive.

Jeg har sittet og skrevet ned ting, tegnet noen kart, funnet på noen flere navn og spikret noen demografiske fakta. Så nå har jeg noe håndfast å ta utgangspunkt i i hvert fall.

Vet ennå ikke helt når jeg skal begynne skrivinga. Har vært syk idag (igjen), men det ser ut som om ting klarner nå, så da blir det vel ikke noe før på ettermiddagen i morgen. Jeg er veldig spent på hvordan det går.

1/11 21:45:

Æææ, jeg hadde inspirasjon til å skrive på morgenen idag, men i løpet av skoledagen tok den (inspirasjonen) seg en tur rundt kvartalet og glemte å komme tilbake. Jeg brukte opp hele hodet mitt på skolearbeid (som forsåvidt er en god ting på dette stadiet i oppgaven vi jobber med) og jeg tror jeg er blitt litt syk igjen. Så, jeg starter skrivemåneden med å ikke skrive noe den første dagen >_<

I morgen har jeg undervisningsfri. Og dermed tid til å skrive masse. Ikke noe press i det hele tatt…

Jeg syns dette høres ut som en fantastisk idé

Via en nå glemt internettavvei snubla jeg over denne sida i går.

The National Novel Writing Month, eller NaNoWriMo, er et prosjekt som foregår hver november, og går ut på at deltakere fra hele verden setter seg ned og skriver en roman på 50 000 ord. På en måned.

50 000 ord vil omtrent tilsvare en 175 siders bok. Med én måned til rådighet vil det si 1667 ord om dagen. Hver dag.

De siste månedene har jeg hatt … idéer. De surrer rundt i hodet og dukker opp i drømmer og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med dem. Det har skjedd innimellom tidligere, men det har aldri blitt til at jeg har gjort noe med dem. Diffuse karakterer og scener og forskjellige måter å organisere samfunn på som ikke helt henger sammen. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med dem.

Hele poenget med NaNoWriMo er at istedenfor å ha idéene svirrende i hodet, så setter du deg bare ned en avtalt dag og jobber intenst i en måned for å kverne ut mest mulig, fort og gæli. Ved å fokusere utelukkende på ordtelling og en knugende deadline, slipper en å tenke på at det en skriver sannsynligvis er ganske dårlig. Og etterpå kan en skryte av at en faktisk har skrevet en roman.

I tillegg sitter det mange tusen mennesker over hele verden og jobber mot akkurat det samme målet. Og de har et diskusjonsforum! Selvfølgelig. Hvor en kan diskutere navngivning og karakterutvikling og antikke våpen og alternative tallsystemer og hvordan slippe unna med det perfekte mord. Og sleipe metoder for å øke ordmengden. Så en ikke er alene i galskapen.

Derfor kommer jeg til å bruke november på å skrive en roman. Det kommer sikkert til å gå helt fint og ikke være stressende i det hele tatt. Du ser jo selv på denne bloggen hvor flink jeg er til å skrive regelmessig.

Nei, dere får ikke lov til å lese den. Men dere kan være med viss dere vil.